Dampoppvarming: dens funksjoner, fordeler og installasjon

I denne artikkelen vil vi se på:

Dampoppvarming: hvordan fungerer det

Dampoppvarming i et privat hus: fordeler og ulemper

To typer dampvarmesystemer

.

Siden midten av forrige århundre har bruk av dampoppvarming i boligblokker og offentlige bygninger vært forbudt – det er en rekke årsaker til dette, knyttet til særegenhetene ved driften. La oss innse det, de er ikke trygge for mennesker, og det er av denne grunn at de bare finnes i dag i industrilokaler. Det er ikke noe forbud mot å bruke dampoppvarming i private hus – i dem står eierne fritt til å gjøre hva de vil. Men før du tar beslutninger til fordel for å bruke slike varmesystemer, må du gjøre deg kjent med dem – som de sier, for å identifisere deres styrker og svakheter. Hva vi vil gjøre i denne artikkelen, der vi, sammen med nettstedet stroisovety.org, vil håndtere fordelene og ulempene deres, operasjonsprinsippet og for den saks skyld installasjon.




dampvarmebilde

Dampvarmebilde

Dampoppvarming: hvordan det fungerer

I det store og hele skiller dampvarmeanlegg seg lite fra vår tids tradisjonelle væskevarmekretser – samme kjele, det samme omfattende nettverket av rørledninger og det samme utstyret i form av trykkmålere, termometre og sirkulasjonspumper. Forskjellen mellom dem ligger utelukkende i kjølevæsken som brukes, og som et resultat av funksjonene til systemet – overopphetet damp brukes her som et transportelement for termisk energi. Det sprøytes så å si inn i rørsystemet under trykk, hvor det kondenserer på rørveggene og avgir sin varme – videre, som i et vanlig vannvarmesystem med naturlig sirkulasjon, renner kondensatet ved tyngdekraften til kjelen for f.eks. neste syklus med transformasjon til damp.




Hvis vi snakker om effektiviteten til en slik syklus med oppvarming og avkjøling av væsken, er den generelt flere ganger høyere enn tradisjonell oppvarming av vann. Døm selv, når ett kilo vann avkjøles med 50 grader, frigjøres bare 100 kJ termisk energi, men i prosessen med kondensatdannelse frigjøres 2300 kJ termisk energi fra ett kilo damp. Ser du forskjellen? En så stor mengde termisk energi skaper ofte til og med noen problemer, som vi vil snakke om litt senere, og studerer fordeler og ulemper med dampvarmesystemer. Dessuten stiller den enorme mengden energi som frigjøres noen krav til rørsystemet.

  • Det første og viktigste er materialet som systemet er satt sammen fra. La oss innse det, det er ikke plass for moderne plastrør her – installasjonen av dampoppvarming utføres enten ved hjelp av metallrør eller kobberrør. Valget er ikke rikt, men hva kan du gjøre hvis overopphetet damp ganske enkelt smelter metall-plast, polypropylen og polyetylen.
  • Det andre er dampvarmebatterier. Som i tilfellet med rør, har mange moderne varmeovner ingen plass i dampvarmesystemer. Det er definitivt nødvendig å utelukke bimetalliske radiatorer, aluminiumsbatterier og stålkonvektorer – det beste alternativet i slike systemer er støpejernsbatterier eller ganske enkelt ribberør.
    dampvarmebatterier bilde

    Dampvarmebatterier bilde

Jeg nevner ikke det faktum at en kjele for dampoppvarming også trenger en spesiell, dette antydes automatisk.

Dampoppvarming i et privat hus: fordeler og ulemper

Den viktigste faktoren som bestemmer en persons valg til fordel for dampoppvarming er at et slikt system ikke kan fryses – hvis vi snakker om varmesystemet til et landsted, som ganske enkelt er inaktivt i det meste av den kalde årstiden, så er det ganske vanskelig å finne et bedre alternativ. Dette påvirker den lille vannmengden i rørledningene, som, selv om den klarer å fryse, likevel ikke kan forårsake noen skade. Men i tillegg til denne fordelen har dampvarmesystemer andre fordeler.

  1. Effektiviteten til dampoppvarming er flere ganger større. Hvis i konvensjonelle væskeoppvarmingssystemer blir nesten all termisk energi fordelt i rom i henhold til prinsippet om luftkonveksjon, så i dampvarmesystemer forsterkes varmeoverføringseffekten også av bølgespekteret til termisk stråling.
  2. Varmevekslere (batterier) i dampvarmeanlegg uten pumpe eller med denne fungerer nesten uten varmetap.
  3. Lavere kostnad for selve systemet. Denne faktoren påvirkes av muligheten for å bruke rør med mindre diameter, færre batteriseksjoner og fraværet av behovet for å installere et stort antall kontroll- og avstengningsventiler.
    dampvarme hjemmelaget bilde

    Dampvarme hjemmelaget bilde

I prinsippet er dette alle fordelene, men ser man på dem tenker man ufrivillig på hvilke alvorlige ulemper dampoppvarming skal ha, slik at det ikke bare blir forlatt, men generelt forbudt. De bør ikke være mindre betydningsfulle.

  1. Den høye temperaturen på varmeenheter – vi kan si at for en person er det uoverkommelig. Som regel snakker vi om hundre eller flere grader celsius. Ganske ofte fører dette til brannskader.
  2. Høy grad av korrosjon. Damp er ikke annet enn vann blandet med luft. Det er nettopp disse faktorene som sikrer rask rusting av rørledninger. Resultatet av dette er ganske hyppige vindkast og, som et resultat, skader med brannskader. Det var takket være en så skuffende statistikk at myndighetene bestemte seg for å forlate bruken av dampoppvarming i hverdagen.

Og avslutningsvis vil jeg legge til – dampvarmesystemer er ganske støyende. Både selve kjelen og bevegelsen av damp gjennom rørledninger lager ubehagelige lyder.

To typer dampvarmesystemer

Spørsmålet om hvordan du lager dampoppvarming med egne hender kan løses på to måter – eller rettere sagt, det er to typer dampvarmesystemer som har blitt brukt med suksess (og er fortsatt noen ganger brukt) for å varme opp private hus og industrilokaler. Dette er åpne og lukkede systemer, som vi skal snakke litt mer detaljert om.

  1. Et lukket gjør-det-selv dampvarmesystem er bygget i henhold til samme prinsipp som en standard oppvarmingsvannkrets for et hus – det er en kjølevæsketilførsel og følgelig en returledning gjennom hvilken kondensatet strømmer inn i kjelen for neste konverteringssyklus til damp. Hovedfordelen med dette varmesystemet er det økonomiske forbruket av væske – det forsvinner ikke fra systemet hvor som helst, men forvandles bare fra en aggregeringstilstand til en annen. Når det gjelder manglene, er det praktisk talt ingen, med mindre vi selvfølgelig teller den økte diameteren til returrørledningen for oppsamling av kondensat, som kjelen ikke har tid til å fysisk behandle til neste porsjon damp – dette er en slags ekspansjonstank som noe ødelegger rommets utseende.
  2. Gjør-det-selv åpen dampoppvarming. I motsetning til den forrige løsningen på spørsmålet om hvordan man utfører dampoppvarming i et hus, sørger ikke dette alternativet for sløyfebevegelse av kjølevæsken gjennom rørledninger – her slippes kondensatet ganske enkelt ut i en lagertank, hvor det akkumuleres og, etter når et visst nivå, sendes gjennom en pumpe til kjelen. Alternativt, hvis spørsmålet om å betale for forbrukte vannressurser ikke er akutt, kan kondensat generelt dumpes i bakken eller et annet sted.
    dampvarmesystemer bilde

    Bilde av dampvarmesystemer

Leggingsdiagrammer for dampoppvarming

Blant annet kan dampvarmesystemer også deles inn etter metoden for å legge hovedrørledninger. I denne forbindelse er det så mange som fem installasjonsordninger.

  1. Med topp damplinje. En slik ordning regnes som den mest optimale, men samtidig den mest ubeleilige – i boliglokaler ser rør som ligger under taket ikke veldig estetisk ut.
  2. Med nederste dampledning. Ulempen med denne ordningen for distribusjon av dampoppvarming er den lave effektiviteten forårsaket av den kommende bevegelsen av damp og kondensat i varmeren. Denne nyansen fører ganske ofte til utseendet av vannhammer, noe som negativt påvirker driften av systemet.
  3. Opplegg med mellomlegging av damprørledningen. Den brukes sjelden, og dens eneste fordel er muligheten til å skjule tilførsels- og returrørledningene sammen med batteriene i en enkelt boks. Dette er bare mulig når du bruker kobberrør – det er bedre å ikke skjule jernholdig metall i det hele tatt, siden risikoen for vindkast i dampoppvarming er ganske høy.
  4. Ordning med en tørr kondensatoppsamlingsledning. Ulempen med tørre rør er dens høye følsomhet for korrosjon.
  5. Oppvarming med våtrør for å samle opp kondensat. Dette er det beste alternativet, der returrørledningen til dampvarmesystemet er delvis fylt med vann, som et resultat av at effekten av korrosjon på metallet reduseres.
    dampvarmekjele bilde

    Kjele for dampvarme foto

I utgangspunktet alt. Det gjenstår å legge til litt – som vanlige vannvarmesystemer, kan dampoppvarming være dobbeltkrets eller enkeltkrets. Det er ikke vanskelig å gjette at et dobbeltkrets dampvarmesystem i tillegg er i stand til å varme opp vann – for dette formål brukes en spesiell vannvarmetank, der varmeenergien overføres ved hjelp av en varmeveksler til vannet i lagertanken, som varmtvann tas fra.

0Shares

Du hoppet over det